Video- CV: for sprekt for Kari og Ola Nordmann?

Video- CV, hva er det?
Hvis dette er hva du tenker nå, er du ikke alene. En liten ringerunde avslørte at selv innen rekrutteringsbransjen er begrepet noe fremmed for de fleste. Man har kanskje hørt om det, men få har fått en video- CV tilsendt. Det er ikke engang diskusjonstema.

Kort forklart er video-CV en 1-2 minutters videosnutt hvor en jobbsøker muntlig presenterer sine kvalifikasjoner og motivasjoner; med andre ord sin CV. I Norge har dette, som er beskrevet som en sterk trend blant annet i USA, fått lite oppmersomhet – bortsett fra et skrekkeksempel som ble omtalt i norske medier i fjor vår, hvor en Yale-students diplomatisk sagt ”uvanlige” video-CV havnet på Internett.

– Dette kan nok ha hatt en avskrekkende effekt på noen når det gjelder lysten til å lage en video-CV; man vet ikke helt hvordan det skal gjøres og er redd for å gjøre for mye ut av det, sier Vibeke Gran, markeds- og
administrasjonsansvarlig i Mediarekruttering AS.

– Men dette forklarer kun en brøkdel og ikke hvorfor det ikke engang er tema innen rekrutteringsbransjen i Norge. Så hvorfor er det slik at denne trenden ikke har fått fotfeste i Norge?

Janteloven
Flere av dem Flair har snakket med, inkludert Gran, mener at janteloven er en faktor. De sier at nordmenn generelt er forsiktige med å fremheve seg selv sterkt, og at det å bli komfortabel med video-CV formatet dermed er en høy terskel. Det er kjent at for eksempel amerikanerne har en kultur hvor det er mer akseptert å fortelle hvor flink man er. Kristin Omreng, Head of
Recruitment / Site manager i Advalue Search er selv oppvokst i USA.

– Amerikanerne blir lært opp til å ”selge seg selv”. I USA skal man være best. For å sette det litt påspissen, så blir nordmenn derimot lært opp til å
ikke strebe, være for ambisiøse eller fortelle at de er flinke, sier hun.

– Det skal riktignok sies at det kommer absolutt CV-er og søknader som ikke har jantelov i seg, men jeg tror det er lettere på papiret. Barrierene er nok relativt høye for å skryte av seg selv muntlig, legger Omreng til.

Hildegunn Karlsen, HR-sjef i Get AS, mener at nordmenn godt kunne gitt hverandre litt mer lov til å slå seg på brystet, og påpeker at det også er en
kjønnsforskjell. Dette kommer gjerne tydelig frem i rekrutteringsintervjuer.
- Jeg får lyst til å si at ”du kan godt ta i litt, jenta mi!”, ler hun.

Litt underlig
Teorien om de mer beskjedne nordmennene henger likevel ikke helt sammen, noe som illustreres godt av Karlsen.

– Selv om video-CV passer dårlig inn i vår kultur, så er det likevel litt rart om lista ligger så høyt som det kan virke som, når så mange mangler hemninger
for hva de legger ut på nettet. Jeg ville hatt mer frykt for at festbilder og hjemmevideoer ble sett av en eksisterende eller fremtidig arbeidsgiver, enn for å sende en video-CV. Vi googler jo kandidater hele tiden!

Kristin Omreng tilføyer her at det er en forskjell på en uformell og formell setting, hvor kvalitetskravende er høye. Nordmenn er generelt tradisjonelle og seriøse når det gjelder jobbsøking. Dette bekreftes også av
Guri Larsen, direktør i Adecco Select.

– Vi er her i landet meget konservative når det kommer
til jobb og jobbsøking. Vi gjør stort sett det vi har gjort i alle år. Her er et sterkt behov for å være konform. På den ene siden vil vi skille oss ut og vise at vi er individualistiske, men for all del ikke for mye.

At HR-bransjen i Norge er tradisjonell, gjør at HR som fag har gått raskere i for eksempel USA, England, og Frankrike. I sistnevnte land tilbys arbeidssøkende (under en del forutsetninger) å få produsert en profesjonell
video-CV uten å betale en EURO. Hos arbeidskontoret i Norge er holdningen til dette totalt motsatt.

– NAV benytter seg ikke av video-CV i arbeidet med arbeidssøkere, og kommer heller ikke til å gjøre dette i framtiden, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i NAV.

Som forklaring legger han til: – Utfordringene på arbeidsmarkedet varierer fra land til land, og vi kan ikke se at video-CV er et aktuelt virkemiddel i Norge. Her er arbeidsledigheten svært lav og behovet for arbeidskraft er svært stort.

Dagens arbeidsmarked
Det er enighet blant de spurte om at et godt arbeidsmarked taler video-CV imot. Når jobbene er mange blir innsatsen lavere i jobbsøkingen; det merkes at mange tar seg lite tid til å skrive en god og spisset søknad. Kandidatene har makten. En trend er også, da særlig blant dem som har en del års arbeidserfaring, at man kun sender inn CV. Dette gjelder særlig
søknader til rekrutteringsselskaper.

– Problemet i dag er ikke å bli lagt merke til. Som rekrutterer suger man til seg de CV-ene man får, sier Guri Larsen.

Dette gjelder naturligvis ikke alle bransjer; markedet er ikke mettet overalt. Men totalt sett var det mye større kniving om jobbene for 5-6 år siden.

Fordeler og ulemper
Det er lett å finne argumenter både for og mot bruk av video-CV. For eksempel gir en slik CV en mulighet for mottageren til å gjøre seg en oppfatning av kandidaten som hverken er riktig eller positiv. Vet man
ikke hvem mottageren av video-CV-en er, kan det fort slå feil ut. I tillegg kan formatet skape problemer hos motparten, og vanlige rekrutteringsdatabaser i
Norge gir ikke kandidaten mulighet for å laste opp videosnutter.

Samtidig kan det slå veldig heldig ut dersom det gjøres riktig. Det viser at man tør å skille seg ut og demonstrerer en annen type engasjement. Det gjør
inntrykk hvis man får en video-CV rettet mot én spesifikk stilling, ettersom man vet det ligger mer arbeid bak. Dessuten ville de fleste åpnet tilsendte video-CV-er av ren nysgjerrighet, så en kan dermed med en video-CV i dag komme ”ut av bunken”. Men, en papirversjon bør alltid sendes med i tillegg.

For å oppnå en positiv effekt må naturligvis CV-en fremstå som profesjonell, og noe av problemet med den manglende populariteten til video-CV-en ligger nok her.

– Jeg tror mange forbinder video-CV med en litt dårlig hjemmevideo. Det er ikke noe verktøy tilgjengelig for å lage dem. Det er så vidt jeg vet ingen selskaper som tilbyr en slik tjeneste i Norge, sier Hildegunn Karlsen.

Bransjeavhengig
Kun en av de Flair har snakket med har noengang mottatt en video-CV, Guri Larsen. Søknaden, til en grafisk stilling, var i form av en CD-rom hvor kandidaten pratet litt om seg selv og viste frem noen av prosjektene sine.

– Jeg syntest den måten å presentere seg på var veldig spennende, og det var utrolig proft gjort. Ettersom det var en søknad til en visuell jobb, var det jo
også veldig passende.

Nettopp dette med hvilken bransje man er i, er et
viktig poeng. Det er sannsynligvis i de kreative bransjene i Norge at en video-CV trend ville komme frem først.

– Det er nok innen vår bransje det ville vært størst åpenhet og best grobunn, så det er nok her det eventuelt vil begynne å blomstre, sier Vibeke Gran.

Mediarekruttering AS har forøvrig et nytt prosjekt gående hvor de tester video-rekrutteringsannonser for en kunde. Det er første gang, og filmen har fått god respons så langt. Gran sier selskapet vil utvikle dette videre fremover.

– Slik markedet er nå må også selskapene ha fokus på å skille seg ut i mengden og vise seg frem som nyskapende blant et uendelig antall annonser. Hvis dette blir vanlig, så kanskje det blir mer vanlig med video-CV-er også? I hvert fall når markedet snur tror jeg det kan bli høyaktuelt.

– Jeg har lyst til å ta opp diskusjonen internt hos oss, for dette er faktisk et veldig spennende tema, legger hun til.

Generasjonsavhengig
Det er vanskelig å spå om fremtiden, men det er enighet om at video-CV-trendens eventuelle fotfeste vil være aldersavhengig. Det er de yngste søkerne som er mest komfortable med teknologi. Den yngre garde har også i større grad fått andre kulturer – som den amerikanske - inn i blodet gjennom studieopphold også videre.

Uansett vil det nok ta tid. – Man diskuterer fremdeles om det er bra eller dårlig å ha med bilde på CV-en, så jeg er ikke sikker på at video-CV er blitt vanlig
selv om 5 år, avslutter Hildegunn Karlsen.

Tør du?